Ord og uttrykk

Det er sommer og varme de fleste steder i Norge nå. Ja, selv i Nord-Norge, hvor det en gang snødde på sankthansaften (23. juni!).

Men på mange fjelltopper ligger det fortsatt snø i form av store, hvite flekker. Flekkene er minkende, og mange av dem blir borte i løpet av sommeren. Altså smelter snøen. Eller tiner den? Eller tør den?

Hva tror du …?

Du skal få det enkle svaret først: Alle tre verbene er riktige – i denne sammenhengen.

(Merk at «tør» uttales med lang Ø. Det bøyes slik: å tø – tø…

I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».

Studentene kan for eksempel skrive:

Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.

Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.

Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».

Det stemmer. Men faktisk finnes d…

Flere studenter som tar kurset Bli supergod i norsk grammatikk, har spurt meg: Når sier man enig med, enig i og enige om? Er det noen regler for dette?

Ja, det er det. Selv om noen nordmenn blander dem. Det kan også være variasjoner i dialekter. Men i standard bokmål har vi klare regler for bruken.

ENIG MED bruker vi foran personer når vi mener det samme som dem:

- Jeg er enig med Wenche.
- Sjefen er ikke enig med sine ansatte.

Vi kan også bruke et flertallssubjekt og skrive «enige» i flerta…

Bør du bli glad hvis noen gjør deg en bjørnetjeneste? Og er det godt å få en bjørneklem?

Det er stor forskjell på et får (et annet navn på «sau») og en hai, men hva er forskjellen på et fårete smil og et haiglis?

Vi mennesker har alltid assosiert dyrene med forskjellige egenskaper. Vi bruker dem som symboler på godhet, styrke og lojalitet, men også dumskap, feighet og ondskap. Assosiasjonene kan variere fra kultur til kultur, men det er mange uttrykk med dyr som går igjen i flere språk.

Her e…

Jeg fikk nylig et interessant spørsmål i spørretimen (som vi arrangerer hver uke i kurset Bli supergod i norsk grammatikk). Studenten spurte om det var forskjell på uttrykk som:

se bort fra – se bort ifra
løpe mot noe – løpe imot noe
ligge mellom sofaen og bordet – ligge imellom sofaen og bordet
kjøre gjennom tunnelen – kjøre igjennom tunnelen

Er det altså noen forskjell på å skrive disse småordene med eller uten «i»? Er det noen forskjell på om du kjører gjennom tunnelen eller igjennom tunnel…

Har du lagt merke til at nordmenn av og til snakker i fortid om ting som skjer nå? At de bruker preteritum av verbet når det ville ha vært naturlig å bruke presens? Når de sitter ved middagsbordet og spiser, sier de kanskje:

Mmmm, denne middagen var jammen deilig!

«Var deilig»? Hvorfor sier de «var deilig» når de spiser middagen nå? 

Eller når noen går inn i din nye leilighet og sier:

Her var det veldig fint!

Var det finere her før?

Er det ikke mer riktig å si «Denne middagen er deilig» og…

Uttrykk med å DØ høres kanskje skummelt ut. Eller litt trist. For vi tenker jo som regel på et liv som avsluttes, og det er nesten alltid forbundet med sorg og tårer.

Men selv om å dø kan bety at man slutter å leve, finnes det flere måter dette verbet brukes på. Og derfor tenkte jeg å fortelle litt om forskjellige uttrykk med «å dø».

DØ AV

«Å dø av noe» kan være bokstavelig og peke på den virkelige dødsårsaken.

- Bestefar døde av kreft.

Det kan også brukes i overført betydning, om å ha en…

Hvis du har bodd i Norge en stund, har du kanskje fått med deg en stor språkendring den siste tiden. Yrkestitler som «lensmann», «fylkesmann», og «rådmann» har blitt erstattet av nye titler som «politiavdelingssjef», «statsforvalter» og «kommunedirektør». Ser du hvilket ord som er blitt borte i disse tilfellene?

Nemlig: «mann» er blitt borte. Og grunnen er at det har vært et politisk mål å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler, slik at for eksempel kvinner ikke skal føle at disse jobbene er forbeh…

Her kommer andre del av denne vaffelpostserien om dativ og genitiv i faste uttrykk, og nå skal jeg snakke mer om genitiv.

Første del kan du lese HER.

Som jeg nevnte i første del, bruker vi normalt genitiv for å uttrykke eiendomsforhold: «skolebarnas lærer», «mammas bøker», «Steinars sykkel».

Men så finnes det også preposisjonsuttrykk med genitivsformer. Mens «i» styrte dativ, for eksempel i uttrykk som «i tide» og «i live», styrer «til» genitiv, noe vi ser i uttrykk som «til sjøs», «til sengs…

Når jeg har rettet tekstene til våre studenter, har jeg iblant sett feil som dette:

Han kom tilbake fra krigen i livet.

Det siste preposisjonsuttrykket har jeg da rettet til «i live».

Men hvorfor er «i livet» feil, er det noen som spør. Substantivet «liv» bøyes jo slik:

et liv – livet – flere liv – alle livene

Formen «live» finnes ikke blant bøyningene. Så hvordan kan «i live» være rett?

Svaret er at dette er en spesiell form for kasus.

Noen studenter har et morsmål hvor grammatikken har …