Grammatikk

Tittelen på denne Vaffelposten er kanskje litt kryptisk: hvor = som + i. Hva i all verden betyr det? Er det algebra?

Nei, det er faktisk ikke så komplisert. Det betyr bare at «hvor» kan erstatte «som + i» (og omvendt) i en bestemt type setning, nemlig relativsetninger.

Husker du hva relativsetninger er? Vi kaller dem også adjektivistiske leddsetninger, og det er setninger som gir mer informasjon om noe, omtrent slik adjektiver gjør:

Adjektiv: Jeg bodde i et gammelt hus.

Adjektivistisk leddse…

Du har kanskje god kontroll på ordet «som», som vi ofte bruker for å gi informasjon om et substantiv?

Maria har en katt som mjauer hele tiden.

Jeg liker en jente som har rødt hår.

«Som» brukes i begge setningene for å vise tilbake til substantivet foran, og vi kan si at det egentlig står dette:

Maria har en katt. Katten mjauer hele tiden.

Jeg liker en jente. Jenta har rødt hår.

Dette er ganske enkelt, men noen ganger kan «som» skape litt forvirring, nemlig når det er uklart hva ordet viser…

«Ungene» og «de unge», er det noen forskjell? Ja, faktisk er det en stor og viktig forskjell som jeg vil snakke om.

Jeg ser av og til studenter på kursene våre skrive setninger som:

Mange unger har ikke råd til å kjøpe leilighet.

I Norge må ungene i militæret når de er 19 år gamle.

Det er fordi de tenker at «unger» og «ungene» kan bety unge voksne eller ungdommer, men det er ikke riktig. Substantivet «en unge» betyr et barn, altså en person i barnehage- eller grunnskolealder.

«En unge» er e…

På et av skrivekursene våre fikk jeg nylig spørsmål fra en student om hvorfor jeg hadde endret ordstillingen i leddsetningen hennes til dette:

Vi vet at generelt sett er ikke det offentlige helsevesenet villig til å godkjenne dem.

Hun hadde skrevet «Vi vet at generelt sett det offentlige helsevesenet ikke er villig til å godkjenne dem» fordi hun trodde at ordstillingen måtte følge regelen sSAV: subjunksjonal – Subjekt – setningsAdverbial – Verbal – resten av setningen.

Hovedregelen sSAV gjeld…

Nå tenker jeg på forskjellen mellom «nok» og «da» i setninger som dette:

Vi må nok droppe den ferien.

Hun er nok hjemme.

Jeg skal da ikke betale for skaden.

Du er da ingen slem person.

Både «nok» og «da» brukes for å uttrykke usikkerhet, men på ulike måter. For at det skal bli mest tydelig, kan vi se på den første setningen og putte inn «nok» og «da» for å se hvordan det forandrer betydningen:

Vi må droppe den ferien.

Denne setningen sier at en fremtidig ferie må avlyses. Det blir ingen…

Se på disse setningene:

Vi sprang dit på fem minutter.

Vi hoppet på trampoline i fem minutter.

Og se på disse:

Jeg gjorde leksene mine på to timer.

Jeg gjorde lekser i to timer.

Alle setningene er grammatisk riktige. Og som du ser, har jeg brukt «i» foran tidsangivelsen i to setninger og «på» i de to andre. Hva kan forskjellen være, mon tro?

Preposisjoner kan være vanskelige å lære, for det er ikke alltid en åpenbar logisk grunn til at den ene preposisjonen er riktig og andre er feil. Men…

Iblant er det noen studenter som lurer på hvordan vi bruker disse fire uttrykkene: isteden, istedenfor, i stedet og i stedet for.

Betyr de det samme?

Både ja og nei.

Alle disse ordene handler om at noe erstatter noe annet, men de brukes på forskjellig måte.

Forvirringen oppstår iblant på grunn av de ulike skrivemåtene, så la oss først snakke om dette skillet.

«I stedet» og «isteden» betyr det samme og kan brukes om hverandre.

Det samme gjelder «istedenfor og «i stedet for». Du kan velge fr…

Hva svarer vi når noen stiller oss et ja/nei-spørsmål?

Vi svarer så klart «ja» eller «nei», men i mange situasjoner er det naturlig å utdype svaret med et tillegg som «det gjør jeg». Det kan være fordi vi vil være høflige og ikke bare svare med et kort enstavelsesord. Eller det kan være fordi vi vil være sikre på at motparten oppfatter svaret vårt.

Hvis du er kjent med engelsk, vet du at man gjerne sier «Yes, I do» (blant annet når man gifter seg i kirken). Og det samme gjør vi ofte på norsk:

Pronomener er en viktig del av språket. Uten dem måtte vi ha gjentatt substantivene igjen og igjen, og det hadde sett rart ut og blitt ganske slitsomt til slutt:

Helene snakket med Petter i går, og Petter sa til Helene at Petter skulle dra på ferie til Nordpolen, men Helene trodde ikke på Petter.

Heldigvis har vi pronomenet «hun» for kvinner og «han» for menn, og det gjør at språket flyter mye bedre. Mange av pronomenene har også objektsformer som gjør det lettere å skjønne hvem som er subjekt…

Se på disse to setningene:

1) Kanskje snakkes vi i morgen.

2) Kanskje vi snakkes i morgen.

Hvilken setning har riktig ordstilling? 1 eller 2?

Du har jo lært den såkalte V2-regelen, som sier at verbalet skal stå på 2. plass i helsetninger. Hvis setningen begynner med et subjekt, står subjektet på 1. plass:

Jeg snakker med deg i morgen.

Hvis setningen begynner med et adverbial (som «i morgen», «derfor», «kanskje» og mange flere), hopper subjektet ned på 3. plass, for verbalet må stå på 2. pl…