VAFFELPOSTEN
Ord og uttrykk
Påstander, nektelser og spørsmål
Har du lagt merke til at det er noen ord som bare brukes i påstandssetninger, og noen som bare brukes i nektende setninger? Det er blant annet forsterkende adverb som «til og med», «også», «ikke engang» og «heller ikke».
En påstand er en setning som uttrykker en positiv mening, for eksempel «Jeg liker sol og varme», eller et faktum: «Banken stenger klokken fire».
En nektelse er en setning som benekter påstander (både meninger og fakta), for eksempel «Jeg liker ikke sol og varme» eller «Banken…
En meteorolog jobber ikke med meteorer
Vet du hva en meteorolog er? De fleste voksne gjør sikkert det. Det er en person som studerer været og forteller oss om det skal bli sol eller regn i morgen. Vi ser dem ofte på TV.
Men som liten trodde jeg at en meteorolog studerte meteorer. Du kjenner kanskje til disse små steinene som iblant kommer fra verdensrommet og styrter til jorden? De lager en lysende bane på himmelen som vi kaller stjerneskudd.
Så jeg skjønte ikke hvorfor værmelderne på TV ble kalt meteorologer, de var jo bare opptat…
Hva vil det si at noe er «feil»?
Vi i Norsk for innvandrere må av og til fortelle våre studenter at noe de skriver, er feil.
«Du kan ikke skrive det slik, du må skrive det på en annen måte, du kan ikke bruke det ordet i den setningen …» og så videre.
Noen ganger får vi som svar: «Ja, men jeg har lest det i en tekst skrevet av en nordmann! Hvordan kan det være feil da?»
Høres det kjent ut? Kanskje du også vet hvorfor dette skjer?
Det som regnes som en språklig «feil», er nemlig svært ofte relativt. Språket er i endring hele …
Vi bygger et gamlehjem for eldre (Hva er pleonasmer?)
Vet du hva en pleonasme er? Det er dagens fremmedord som du skal få lære hvis du ikke kjenner det allerede. :-)
En pleonasme er et ord eller uttrykk som forteller oss noe vi allerede vet. Ordet kommer fra gresk og betyr «mer enn nok».
På norsk kaller vi det ofte «smør på flesk». Flesk inneholder masse fett, så hvis vi har smør på flesket i tillegg, huff, da blir det mer enn nok fett.
Et eksempel på en pleonasme ser du i tittelen: «et gamlehjem for eldre».
Du vet sikkert at et gamlehjem er et…
Ligge eller legge? Sitte eller sette?
Når du er trøtt, pleier du da å ligge deg eller legge deg? Hvis du ser en stol og vil plassere baken på den, skal du da sette deg eller sitte deg?
Det er mange innvandrere som lurer på dette, og i kurset Bli supergod i norsk grammatikk har vi ofte fått spørsmål om disse ordene.
De fleste hører forskjellen, legge med E og ligge med I, men det er ikke alle som skjønner når ordene skal brukes. Derfor skal jeg gi deg en liten oversikt nå.
Først kan vi snakke om legge og ligge.
Å legge seg er et…
Hjelp! Det er gjæser i vatnet! (Om rare bøyningsformer på norsk)
«Hjelp! Det er gjæser i vatnet!»
Hva!?
Hva i all verden er «gjæser»?
Vet du ikke?
Det visste ikke jeg heller. Ikke før jeg sjekket ordet i ordboka:
Det er ordet «gås» i flertall.
Det vil si – det er ett av flere alternativer! Det vanlige er nemlig å si «to gjess», ikke «to gjæser».
Ifølge Bokmålsordboka kan substantivet «gås» bøyes på fire forskjellige måter:
en gås – gåsen – gjess – gjessene
en gås – gåsen – gjæser – gjæsene
ei gås – gåsa – gjess – gjessene
ei gås – gåså – gjæser – gjæsene…
Nissen på lasset – og andre uttrykk fra gamle dager
Er du blant dem som feirer jul? Det er nemlig mange i Norge som ikke gjør det, både nordmenn og innvandrere. Uansett om du feirer jul eller ikke, har du sikkert hørt om julenissen, en tykk og snill mann med hvitt skjegg som drar rundt og leverer gaver til alle snille barn.
Julenissen er egentlig inspirert av den katolske helgenen Sankt Nikolaus, som har gitt navn til den engelske Santa Claus, men visste du at den opprinnelige nissen i Norge slett ikke var noen julenisse?
Vi hadde nemlig mange …
Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)
Hei!
Hallo!
Heisann!
Hurra!
Au!
Voff!
Hva slags ord er det jeg har skrevet over, og hvorfor er de så morsomme? Eller, jeg synes i hvert fall de er morsomme. Det er sikkert fordi vi i Norsk for innvandrere er veldig glade i grammatikk, og en ting vi synes er ganske spennende, er ordklasser.
Alle ordene i språket kan deles inn i ti ordklasser. Handlinger er verb. Navn på ting og personer er substantiver. Smaker, lukter og farger er adjektiver. Disse ordklassene samt adverb, determinative…
Blir du forvirret av disse ordene?
Husker du vaffelposten hvor jeg skrev om falske venner? Det er ord fra ulike språk som ligner på hverandre, men har forskjellig betydning. For eksempel er engelsk art på norsk «kunst», mens norsk «art» betyr dyreart (engelsk: species).
Nå skal jeg snakke om ord fra samme språk (nemlig norsk) som ligner på hverandre, men har forskjellig betydning.
Det finnes ikke noe eget navn på dette fenomenet som jeg kjenner til. Vi har ordet «homonym», men det gjelder bare ord som ligner på hverandre i skri…
Den syvende far i huset (… og syv andre uttrykk med tall)
Pleier du å snakke med noen under fire øyne? Har du kanskje en sjette sans for forretninger? Har du noen gang blitt irritert på den syvende far i huset?
Det finnes mange slike uttrykk med tall, og det er ulike grunner til at de har oppstått. Noen ganger av en helt praktisk grunn, andre ganger skyldes det symbolikk. For eksempel regnes tallet 3 som et magisk tall i mange kulturer.
Her skal du få syv norske uttrykk fra 1 til 7. Noen av dem går igjen på flere språk, så kanskje du kjenner dem fra …