VAFFELPOSTEN
Vaffelposten
Hva vil det si at noe er «feil»?
Vi i Norsk for innvandrere må av og til fortelle våre studenter at noe de skriver, er feil.
«Du kan ikke skrive det slik, du må skrive det på en annen måte, du kan ikke bruke det ordet i den setningen …» og så videre.
Noen ganger får vi som svar: «Ja, men jeg har lest det i en tekst skrevet av en nordmann! Hvordan kan det være feil da?»
Høres det kjent ut? Kanskje du også vet hvorfor dette skjer?
Det som regnes som en språklig «feil», er nemlig svært ofte relativt. Språket er i endring hele …
Vi bygger et gamlehjem for eldre (Hva er pleonasmer?)
Vet du hva en pleonasme er? Det er dagens fremmedord som du skal få lære hvis du ikke kjenner det allerede. :-)
En pleonasme er et ord eller uttrykk som forteller oss noe vi allerede vet. Ordet kommer fra gresk og betyr «mer enn nok».
På norsk kaller vi det ofte «smør på flesk». Flesk inneholder masse fett, så hvis vi har smør på flesket i tillegg, huff, da blir det mer enn nok fett.
Et eksempel på en pleonasme ser du i tittelen: «et gamlehjem for eldre».
Du vet sikkert at et gamlehjem er et…
Ligge eller legge? Sitte eller sette?
Når du er trøtt, pleier du da å ligge deg eller legge deg? Hvis du ser en stol og vil plassere baken på den, skal du da sette deg eller sitte deg?
Det er mange innvandrere som lurer på dette, og i kurset Bli supergod i norsk grammatikk har vi ofte fått spørsmål om disse ordene.
De fleste hører forskjellen, legge med E og ligge med I, men det er ikke alle som skjønner når ordene skal brukes. Derfor skal jeg gi deg en liten oversikt nå.
Først kan vi snakke om legge og ligge.
Å legge seg er et…
Hjelp! Det er gjæser i vatnet! (Om rare bøyningsformer på norsk)
«Hjelp! Det er gjæser i vatnet!»
Hva!?
Hva i all verden er «gjæser»?
Vet du ikke?
Det visste ikke jeg heller. Ikke før jeg sjekket ordet i ordboka:
Det er ordet «gås» i flertall.
Det vil si – det er ett av flere alternativer! Det vanlige er nemlig å si «to gjess», ikke «to gjæser».
Ifølge Bokmålsordboka kan substantivet «gås» bøyes på fire forskjellige måter:
en gås – gåsen – gjess – gjessene
en gås – gåsen – gjæser – gjæsene
ei gås – gåsa – gjess – gjessene
ei gås – gåså – gjæser – gjæsene…
Nissen på lasset – og andre uttrykk fra gamle dager
Er du blant dem som feirer jul? Det er nemlig mange i Norge som ikke gjør det, både nordmenn og innvandrere. Uansett om du feirer jul eller ikke, har du sikkert hørt om julenissen, en tykk og snill mann med hvitt skjegg som drar rundt og leverer gaver til alle snille barn.
Julenissen er egentlig inspirert av den katolske helgenen Sankt Nikolaus, som har gitt navn til den engelske Santa Claus, men visste du at den opprinnelige nissen i Norge slett ikke var noen julenisse?
Vi hadde nemlig mange …
Det går sikkert bra!
Har du lagt merke til at dette ordet, «sikkert», ofte brukes på en rar måte av nordmenn?
Han er sikker på noe … Det går sikkert bra … Jeg er sikkert hjemme i morgen …
Ja, det har du sikkert lagt merke til! :-)
Vi tenker at når noe er «sikkert», er det trygt, fastlagt, bestemt og kan ikke tviles på. For eksempel i disse setningene:
- Det er en sikker lås. Den er helt umulig å bryte opp.
- Banken har et sikkert datasystem som ikke kan hackes.
- Jeg er sikker på at du er et godt menneske.
Ja, …
Pannekaker er godt! (Hvordan bøyer vi adjektiver etter konkrete og generelle ting?)
Hei på deg!
Et spørsmål som jeg ofte har fått av studenter på vårt grammatikkurs, er:
Hvorfor heter det «pannekaker er godt»?
«Godt» er jo et adjektiv i intetkjønn, men «pannekaker» er flertall.
Må det ikke hete «pannekaker er gode»?
I går hørte jeg nemlig en nordmann som satt i kantinen og spiste pannekaker. Han sa: «Mmm, disse pannekakene er veldig gode!» Kan han ikke grammatikken i sitt eget morsmål!?
Joda, kjære leser. Den nordmannen sa det helt riktig. Det heter «disse pannekakene e…
Hva er absolutt komparativ?
Hei!
Har du hørt folk si at de har spist «en bedre middag»?
Bedre middag? Bedre enn hva? Hvorfor sier de ikke bare «en god middag»?
Jo, det kan jeg fortelle deg. Men først må vi snakke litt om ordklassen som «god» og «bedre» tilhører.
Se på disse eksemplene:
- Den første tomaten er rød.
- Den andre tomaten er rødere.
- Den tredje tomaten er rødest.
- Den første tomaten er god.
- Den andre tomaten er bedre.
- Den tredje tomaten er best.
Ser du hvilke ord som er uthevet?
Det er adjekti…
Hva er frie predikativer?
Hvis du har lest litt om grammatikk eller tatt et av våre kurs, har du kanskje hørt om predikativer?
- Jeg er sliten.
- Huset vårt er rødt.
- Mamma er bussjåfør.
- Tora er svigerdatteren min.
Predikativ er et setningsledd som beskriver et subjekt. Det kan være et adjektiv, som «rødt», eller et substantiv, som «bussjåfør».
Predikativer står vanligvis bak bestemte verb, som «være», «bli», «synes», «kalles», «hete» og «virke». Når vi bruker disse verbene, får vi ikke direkte objekt, men predikat…
Fra nåtid til fortid (Tempusforskyvning i indirekte tale)
Hei på deg, kjære leser av Vaffelposten!
1. Petter sa: «Jeg skal få en e-post i morgen.»
2. Petter sa at han skulle få en e-post neste dag.
To setninger med samme betydning.
Men hvorfor er verbalet i første setning «skal få», mens det er «skulle få» i den andre?
Hmmmmm!
Og det er også flere andre forskjeller. Ser du hvilke?
Hvorfor?!
Svaret kommer under.
...
...
...
...
...
SVAR:
Det er fordi setning 1 er direkte tale, og setning 2 er indirekte tale.
Direkte tale og indirekte tale…