Vaffelposten

Uttrykk med å DØ høres kanskje skummelt ut. Eller litt trist. For vi tenker jo som regel på et liv som avsluttes, og det er nesten alltid forbundet med sorg og tårer.

Men selv om å dø kan bety at man slutter å leve, finnes det flere måter dette verbet brukes på. Og derfor tenkte jeg å fortelle litt om forskjellige uttrykk med «å dø».

DØ AV

«Å dø av noe» kan være bokstavelig og peke på den virkelige dødsårsaken.

- Bestefar døde av kreft.

Det kan også brukes i overført betydning, om å ha en…

Hvis du har bodd i Norge en stund, har du kanskje fått med deg en stor språkendring den siste tiden. Yrkestitler som «lensmann», «fylkesmann», og «rådmann» har blitt erstattet av nye titler som «politiavdelingssjef», «statsforvalter» og «kommunedirektør». Ser du hvilket ord som er blitt borte i disse tilfellene?

Nemlig: «mann» er blitt borte. Og grunnen er at det har vært et politisk mål å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler, slik at for eksempel kvinner ikke skal føle at disse jobbene er forbeh…

Her kommer andre del av denne vaffelpostserien om dativ og genitiv i faste uttrykk, og nå skal jeg snakke mer om genitiv.

Første del kan du lese HER.

Som jeg nevnte i første del, bruker vi normalt genitiv for å uttrykke eiendomsforhold: «skolebarnas lærer», «mammas bøker», «Steinars sykkel».

Men så finnes det også preposisjonsuttrykk med genitivsformer. Mens «i» styrte dativ, for eksempel i uttrykk som «i tide» og «i live», styrer «til» genitiv, noe vi ser i uttrykk som «til sjøs», «til sengs…

Når jeg har rettet tekstene til våre studenter, har jeg iblant sett feil som dette:

Han kom tilbake fra krigen i livet.

Det siste preposisjonsuttrykket har jeg da rettet til «i live».

Men hvorfor er «i livet» feil, er det noen som spør. Substantivet «liv» bøyes jo slik:

et liv – livet – flere liv – alle livene

Formen «live» finnes ikke blant bøyningene. Så hvordan kan «i live» være rett?

Svaret er at dette er en spesiell form for kasus.

Noen studenter har et morsmål hvor grammatikken har …

Har du lagt merke til at det er noen ord som bare brukes i påstandssetninger, og noen som bare brukes i nektende setninger? Det er blant annet forsterkende adverb som «til og med», «også», «ikke engang» og «heller ikke».

En påstand er en setning som uttrykker en positiv mening, for eksempel «Jeg liker sol og varme», eller et faktum: «Banken stenger klokken fire». 

En nektelse er en setning som benekter påstander (både meninger og fakta), for eksempel «Jeg liker ikke sol og varme» eller «Banken…

Vet du hva en meteorolog er? De fleste voksne gjør sikkert det. Det er en person som studerer været og forteller oss om det skal bli sol eller regn i morgen. Vi ser dem ofte på TV.

Men som liten trodde jeg at en meteorolog studerte meteorer. Du kjenner kanskje til disse små steinene som iblant kommer fra verdensrommet og styrter til jorden? De lager en lysende bane på himmelen som vi kaller stjerneskudd.

Så jeg skjønte ikke hvorfor værmelderne på TV ble kalt meteorologer, de var jo bare opptat…

«Jeg brente papiret, men veden brant ikke.»

Både brant og brente er preteritum.

Hva skjer om vi skriver dette i presens?

«Jeg brenner papiret, men veden brenner ikke.»

Samme verbform! Da er det altså samme verb?

Nei, ikke helt ...

«Brenne» er nemlig et såkalt parverb. Det vil si at det finnes to versjoner av verbet, og de brukes ikke på samme måte.

Versjon 1 av «brenne» er et transitivt verb. Transitive verb er verb som kan ta objekt. «Jeg brenner papiret» betyr at jeg setter fyr på papir…

Har du lurt på hvordan du skal binde sammen substantiver på norsk? La oss si at vi skal binde sammen «sjef» og «stilling» til et sammensatt ord. Vi kan jo ikke gjøre som det ofte gjøres på engelsk, nemlig å skrive ordene ved siden av hverandre: chief position. Det kan ikke bli «sjef stilling» på norsk. Ordene må skrives sammen.

Da er spørsmålet: Kan ordene skrives sammen direkte, som «sjefstilling», eller trenger vi en bindebokstav imellom?

Ja, i dette tilfellet trenger vi det, og bindebokstav…

Hvis du har lest mye Donald Duck, har du kanskje lagt merke til noe spesielt: Folk har et navn som har passer til yrket deres. Hvis det er en lege med i historien, kan det godt være at han heter doktor Frisk.

Men dette skjer i virkeligheten også. I Norge er det mange personer med et yrke som på en eller annen merkelig måte passer til etternavnet deres.

Har du hørt om brannsjef Svihus, viltforvalter Overrein, byplanlegger Urban eller skredforsker Brattlien?

Ja, disse personene finnes, og flere…

Å lære seg godt norsk er bare én av flere ting som hjelper innvandrere med å bli integrert i Norge. En annen viktig ting er å skaffe seg jobb. En arbeidsplass eller et studium er nemlig en av de beste arenaene for å treffe nordmenn, bli kjent med norsk kultur og praktisere norsk språk!

Hvis du allerede studerer eller har jobb, er det kjempeflott. Men kanskje du er på jakt etter jobb? Eller du har lyst på en ny og bedre jobb? I Norge utlyses de fleste ledige stillinger på nettet. Derfor vil jeg …