VAFFELPOSTEN
En rar måte å skrive ... på
I et av våre Skrivekurs fikk jeg en gang spørsmål fra en deltaker om hvorfor jeg korrigerte denne setningen:
Det er en rar måte å skrive rapport.
… til:
Det er en rar måte å skrive rapport på.
Hvorfor skal det være «på» der? spurte hun.
Kanskje du også vil vite det?
Forklaringen er at denne formuleringen stammer fra uttrykket «på en måte», som vi ser her:
Han snakket til meg på en fin måte.
Vi må håndtere problemet på en forsiktig måte.
Hun skrev rapport på en rar måte.
Ser du hvorfor…
Alle studentene fikk vondt i hodet (om distributivt entall)
Alle studentene fikk vondt i hodet. Mange mennesker er tilfreds med livet sitt. Herrene tok av hatten i begravelsen.
Eller fikk studentene vondt i hodene? Er mange mennesker tilfreds med livene sine? Tok herrene av hattene i begravelsen?
Hva høres best ut, synes du?
For mange innvandrere er det rart å bruke entall i disse eksemplene. Studentene har jo ikke bare ett hode på deling, herrene har ikke bare én hatt på deling. De har hvert sitt hode, hver sin hatt.
Men på norsk har det tradisjonel…
Fem norske juletradisjoner
God jul!
Men det er litt sent å si «god jul», for i dag er det 2. juledag, og da sier nordmenn «vel overstått» eller «fortsatt god jul» når de hilser på hverandre.
Det er riktignok ikke alle som feirer jul i Norge, og hvis du kommer fra et land som ikke har slike tradisjoner, var det kanskje helt nytt for deg da du kom hit. Men du har sikkert støtt på noen norske juletradisjoner mens du har bodd her. Kanskje du har opplevd å bli invitert på julebord? Kanskje du til og med har barn som har blit…
Er du sjelden syk eller sjeldent syk?
Vi har levd med en koronapandemi en god stund nå, og det ser ikke ut til at den nærmer seg slutten riktig ennå. Mange er blitt syke, og noen har dessverre dødd, men det er også noen som har klart å holde seg friske. Sykdommen har veldig ulike konsekvenser for ulike mennesker, for noen blir sjelden syke, mens andre blir sjeldent syke ...
Vent litt, skrev jeg nettopp både «sjelden» syke og «sjeldenT» syke?
Går det an? Hva er forskjellen på sjelden og sjeldent?
Hvis du har lært litt om norske ad…
Kjører du GJENNOM tunnelen eller IGJENNOM tunnelen?
Jeg fikk nylig et interessant spørsmål i spørretimen (som vi arrangerer hver uke i kurset Bli supergod i norsk grammatikk). Studenten spurte om det var forskjell på uttrykk som:
se bort fra – se bort ifra
løpe mot noe – løpe imot noe
ligge mellom sofaen og bordet – ligge imellom sofaen og bordet
kjøre gjennom tunnelen – kjøre igjennom tunnelen
Er det altså noen forskjell på å skrive disse småordene med eller uten «i»? Er det noen forskjell på om du kjører gjennom tunnelen eller igjennom tunnel…
Denne middagen var deilig! (Hvorfor VAR og ikke ER?)
Har du lagt merke til at nordmenn av og til snakker i fortid om ting som skjer nå? At de bruker preteritum av verbet når det ville ha vært naturlig å bruke presens? Når de sitter ved middagsbordet og spiser, sier de kanskje:
Mmmm, denne middagen var jammen deilig!
«Var deilig»? Hvorfor sier de «var deilig» når de spiser middagen nå?
Eller når noen går inn i din nye leilighet og sier:
Her var det veldig fint!
Var det finere her før?
Er det ikke mer riktig å si «Denne middagen er deilig» og…
Uttrykk med «å dø»
Uttrykk med å DØ høres kanskje skummelt ut. Eller litt trist. For vi tenker jo som regel på et liv som avsluttes, og det er nesten alltid forbundet med sorg og tårer.
Men selv om å dø kan bety at man slutter å leve, finnes det flere måter dette verbet brukes på. Og derfor tenkte jeg å fortelle litt om forskjellige uttrykk med «å dø».
DØ AV
«Å dø av noe» kan være bokstavelig og peke på den virkelige dødsårsaken.
- Bestefar døde av kreft.
Det kan også brukes i overført betydning, om å ha en…
Har du møtt generalinnen?
Hvis du har bodd i Norge en stund, har du kanskje fått med deg en stor språkendring den siste tiden. Yrkestitler som «lensmann», «fylkesmann», og «rådmann» har blitt erstattet av nye titler som «politiavdelingssjef», «statsforvalter» og «kommunedirektør». Ser du hvilket ord som er blitt borte i disse tilfellene?
Nemlig: «mann» er blitt borte. Og grunnen er at det har vært et politisk mål å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler, slik at for eksempel kvinner ikke skal føle at disse jobbene er forbeh…
Dra til sjøs og jobb deg til døde! (dativ og genitiv i faste uttrykk: del 2)
Her kommer andre del av denne vaffelpostserien om dativ og genitiv i faste uttrykk, og nå skal jeg snakke mer om genitiv.
Første del kan du lese HER.
Som jeg nevnte i første del, bruker vi normalt genitiv for å uttrykke eiendomsforhold: «skolebarnas lærer», «mammas bøker», «Steinars sykkel».
Men så finnes det også preposisjonsuttrykk med genitivsformer. Mens «i» styrte dativ, for eksempel i uttrykk som «i tide» og «i live», styrer «til» genitiv, noe vi ser i uttrykk som «til sjøs», «til sengs…
Han gikk sent til sengs, men stod opp i tide (dativ og genitiv i faste uttrykk: del 1)
Når jeg har rettet tekstene til våre studenter, har jeg iblant sett feil som dette:
Han kom tilbake fra krigen i livet.
Det siste preposisjonsuttrykket har jeg da rettet til «i live».
Men hvorfor er «i livet» feil, er det noen som spør. Substantivet «liv» bøyes jo slik:
et liv – livet – flere liv – alle livene
Formen «live» finnes ikke blant bøyningene. Så hvordan kan «i live» være rett?
Svaret er at dette er en spesiell form for kasus.
Noen studenter har et morsmål hvor grammatikken har …