VAFFELPOSTEN
Men - mens - imens
En liten historie:
John og Hanna ville gjerne kjøpe hus, men de hadde ikke nok penger. Hanna jobbet på bensinstasjon for å betale regningene, mens John prøvde å bli rik på aksjer. Dessverre tapte han mer enn han tjente. Imens økte rentene så mye at det ble umulig for dem å ta opp lån, og det så veldig mørkt ut for boligdrømmen.
De tre ordene MEN, MENS og IMENS er ganske like, synes du ikke? Likevel har ordene forskjellige bruksmåter, forskjellige betydninger, og de tilhører tre forskjellige or…
Din slask!
Din slask!
Din tullebukk!
Din suppegjøk!
Din bajas!
Neida, du er ikke det. Jeg ville bare vise deg hvordan man gjør det på norsk. Man setter DIN foran skjellsordet. Det betyr altså at du er en slask, du er en tullebukk, du er en suppegjøk, du er en bajas.
Vi sier altså ikke «du slask», «du bajas». På andre språk, som tysk og engelsk, gjør man det. Men på norsk er det veldig gammeldags. Du kan finne det i eldre bøker, men det er ingen som sier «du slask» i dag. Vi må bruke eiendomsordet DIN.…
Den gang ei!
Jeg trodde jeg skulle få fri i dag, men den gang ei!
Har du noen gang hørt eller lest uttrykket «men den gang ei»?
Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men den gang ei!
Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men den gang ei!
Det så ut til å bli fint vær i julen. Men den gang ei!
«Den gang ei» betyr, som du sikkert skjønner, «det gikk ikke som jeg håpet eller trodde» eller «det ble ikke slik».
Vi så frem til en rolig hjemmekveld, men slik ble det ikke!
Jeg håpet at eksamen skulle gå bra, men…
ELLER eller ELLERS?
Vil du ha te eller kaffe?
Du kan komme hjem til meg, eller vi kan møtes i parken.
Vi må låse døren, ellers kan alle gå inn.
Stans, ellers skyter jeg!
«Eller» og «ellers» ligner på hverandre, men det er forskjell på dem, både i betydning og grammatikk. Kanskje du ser forskjellene i setningene over?
Den grammatiske forskjellen er at «eller» er en konjunksjon, mens «ellers» er et adverb. De tilhører altså ikke samme ordklasse.
ELLER!
«Eller» er en konjunksjon. Vi setter ordet mellom to lik…
«Etter å ha hentet min datter i barnehagen ble hun sur.» (Nei, det kan vi ikke si!)
Det er noe galt med denne setningen:
Etter å ha hentet min datter i barnehagen ble hun sur.
Hvorfor kan vi ikke si det slik? Det er jo vanlig å bruke infinitivsfraser (å-setninger) i setninger. Se bare her:
Etter å ha sovet i mange timer er jeg lys våken.
Og den setningen er riktig.
Men hvorfor det ...?
Jo, nå skal du høre:
Når vi bruker en infinitivsfrase av typen «etter å», har vi et implisitt (underforstått) subjekt. Dette subjektet må være det samme gjennom hele setningen.
Etter å h…
Sterke og uregelmessige verb
Du har sikkert fått med deg at norske verb kan deles opp i to grunnkategorier: svake og sterke verb.
De aller fleste verbene er svake verb, som også kalles regelmessige verb. Det er verb som følger ett av fire fastsatte bøyningsmønstre. Men så finnes det en del verb som ikke passer inn i disse mønstrene. Vi kaller dem uregelmessige verb.
Hva? Ikke sterke verb?
Det er mange som sier at uregelmessige og sterke verb er det samme, men faktisk er sterke verb en underkategori av uregelmessige verb.…
Hvordan bruker vi «JO»?
En ved navn Jo og en ved navn Dag hadde denne samtalen.
– Hei, Jo. Vil du ha en kopp kaffe?
– Nei takk, ikke i dag, Dag.
– Drikker du ikke kaffe, Jo?
– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.
«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. Det kan til og med være et navn. Derfor lurer du kanskje på: Hvordan bruker vi egentlig «jo»? Og hva er forskjellen på alle disse joene?
Se på disse eksemplene:
1) – Har du ikke v…
Man – en – du – deg – ens!
Man bør spise sunt.
Man bør ikke omgås mennesker som ikke liker en.
Du må ikke kaste søppel i naturen.
Du bør ha venner som tar vare på deg.
I disse fire setningene har jeg brukt ubestemte pronomener. Det er pronomener som ikke peker på en konkret person, men kan gjelde hvem som helst.
«Man» har ikke noe med substantivet «mann» å gjøre, pronomenet inkluderer både kvinner og menn, men det uttales faktisk akkurat som «mann», med kort A-lyd.
Men er ikke «du» et personlig pronomen? Sier vi ikk…
Alle kontorene er stengt! (om adjektiver som ikke samsvarsbøyes)
Jeg fikk nylig et spørsmål fra en av våre studenter som hadde lest setningen «Alle kontorene er stengt»:
Hvorfor heter det ikke «Alle kontorene er stengte»? Det heter jo «Alle kontorene er fine», med en E.
Denne forskjellen er interessant, og jeg tenkte at det kanskje er flere vaffelpostlesere som lurer på dette.
Vi skiller nemlig mellom «ekte» (eller vanlige) adjektiver og adjektiver som er basert på et verb, «adjektivistisk perfektum partisipp».
«Fin» er et vanlig adjektiv. Men «stengt» er…
Hvordan bruker vi «DA»?
A) «I sommer var vi i Paris. Da følte jeg vår berusende kjærlighet.»
B) «Da jeg følte vår berusende kjærlighet, fridde jeg til henne.»
Du ser at vi bruker DA i setningene over. Men ser du også at ordstilllingen er ulik i de to setningene?
I setning A): «Da følte jeg …» I setning B): «Da jeg følte …»
Hvorfor er det slik?
Grunnen er at DA tilhører to forskjellige ordklasser her. Det er egentlig ikke det samme ordet! I setning A) er DA et adverb, men i setning B) er det en subjunksjon.
Hvis d…