VAFFELPOSTEN
Liker du deg? Eller liker du deg SELV? (om refleksive verbuttrykk med og uten SELV)
«Han liker seg.»
«Han liker seg selv.»
Hva er forskjellen?
Iblant ser jeg at innvandrere kan ha problemer med å vite når de skal ha med SELV i refleksive verbuttrykk.
Først må vi avklare hva et refleksivt verbuttrykk er:
Refleksive verb beskriver en handling en person gjør med sin egen kropp. Verbet brukes med et refleksivt pronomen, for eksempel «jeg barberer meg», «du setter deg på stolen», «hun kjeder seg», «vi skynder oss ut døren», «dere må passe dere for stormen», «de soler seg på stra…
Hvor kommer ivorianere fra? (om navn på nasjonaliteter)
Mange innvandrere som lærer norsk, synes kanskje det er rart at vi kaller personer fra Norge for nordmenn. Nordmann betyr jo «mann fra nord». Personer fra Sverige kaller vi svensker, personer fra Danmark kaller vi dansker. Og mange nasjonaliteter følger et lignende mønster.
Burde ikke nordmenn ha hett norsker?
Kanskje det hadde vært enklere, men slik er det ikke. For mer enn tusen år siden fantes det et skille mellom vestmenn, austmenn, nordmenn og sydmenn. «Austmenn» (østmenn) var stort sett …
Hvorfor heter det I Oslo, men PÅ Gardermoen? I Irland, men PÅ Island?
En av de særnorske tingene innvandrere ofte blir forvirret over, er den varierende bruken av preposisjoner foran stedsnavn. Vi er I Oslo, men vi er PÅ Gardermoen (der flyplassen er).
Når vi drar til et sted, bruker vi nesten alltid «til» foran stedsnavn, så det er litt enklere. Jeg skal til Oslo. Jeg kjører til Gardermoen.
Men når noe befinner seg på et bestemt sted, må vi av og til spørre oss: Heter det I eller PÅ?
Det finnes heldigvis flere regler for dette. Men også noen unntak.
Regel 1: …
Tenke PÅ eller tenke OM?
Hvis du har lært norsk en stund, har du kanskje oppdaget at preposisjoner er vanskelig å mestre. Hvilke verb brukes med hvilke preposisjoner?
I skrivekurset vårt har jeg ofte sett setninger som dette:
Vi må tenke om ofrene for krig og nød.
Jeg tenker om barna mine hele dagen.
Hva tenker du om akkurat nå?
Alle disse setningene er feil. For her skal vi ikke bruke «om», men «på»!
... Men hvorfor det?
«Å tenke på noe» betyr å bruke tankekraft på en ting. Akkurat nå tenker jeg på norsk grammati…
Hurra, det er sommer, og snøen på fjellene smelter … tiner … eller tør?
Det er sommer og varme de fleste steder i Norge nå. Ja, selv i Nord-Norge, hvor det en gang snødde på sankthansaften (23. juni!).
Men på mange fjelltopper ligger det fortsatt snø i form av store, hvite flekker. Flekkene er minkende, og mange av dem blir borte i løpet av sommeren. Altså smelter snøen. Eller tiner den? Eller tør den?
Hva tror du …?
Du skal få det enkle svaret først: Alle tre verbene er riktige – i denne sammenhengen.
(Merk at «tør» uttales med lang Ø. Det bøyes slik: å tø – tø…
Hver bidige gang … eller hver bidig gang? (adjektivbøyning etter HVER)
Adjektivbøyning kan være forvirrende. Vi bøyer adjektiver i kjønn, tall og bestemthet og til og med grad:
kjønn: en høy gutt - et høyt tårn
tall: en høy gutt - to høye gutter
bestemthet: en høy gutt - den høye gutten
grad: en høy gutt - de høyeste guttene er høyere enn meg.
Det som ofte er vanskeligst, er å vite når adjektivet skal stå i ubestemt form eller bestemt form. Grunnregelen er at substantiver i ubestemt form skal ha et adjektiv som også har ubestemt form foran seg:
en gutt → en høy gut…
Vil du ha bord for en enkel person eller en enkelt person?
I skrivekurset vi har holdt siden i fjor, er det en feil jeg ofte har lagt merke til, blandingen av «enkel» og «enkelt».
Studentene kan for eksempel skrive:
Det var kun en enkel oppgave på prøven, men den var vanskelig.
Jeg så en enkel mann i vinduet. Han var alene.
Men hvorfor er det feil? Her skal jo «enkel» bøyes i hankjønn, «en enkel mann». Hvis vi har et intetkjønnsord, for eksempel «problem», er det riktig å bøye adjektivet i intetkjønn til «enkelt».
Det stemmer. Men faktisk finnes d…
Enig med? Enig i? Enige om?
Flere studenter som tar kurset Bli supergod i norsk grammatikk, har spurt meg: Når sier man enig med, enig i og enige om? Er det noen regler for dette?
Ja, det er det. Selv om noen nordmenn blander dem. Det kan også være variasjoner i dialekter. Men i standard bokmål har vi klare regler for bruken.
ENIG MED bruker vi foran personer når vi mener det samme som dem:
- Jeg er enig med Wenche.
- Sjefen er ikke enig med sine ansatte.
Vi kan også bruke et flertallssubjekt og skrive «enige» i flerta…
Jeg traff en mann hvis kone jeg kjenner fra før (om HVIS som relativpronomen)
Du kjenner ordet HVIS. Du vet at vi bruker det når vi spør om ting som avhenger av noe annet:
- Hvis det regner i morgen, blir jeg hjemme.
- Hvis Maria liker Carlos, bør hun gifte seg med ham.
Rekkefølgen kan også være omvendt:
- Jeg blir hjemme hvis det regner i morgen.
- Maria bør gifte seg med Carlos hvis hun liker ham.
«Hvis» innleder altså en vilkårssetning. Det er den vanligste måten å bruke ordet på.
Men visste du at vi også kan bruke «hvis» på en annen måte? «Hvis» kan nemlig også i…
Ti nyttige uttrykk med dyr
Bør du bli glad hvis noen gjør deg en bjørnetjeneste? Og er det godt å få en bjørneklem?
Det er stor forskjell på et får (et annet navn på «sau») og en hai, men hva er forskjellen på et fårete smil og et haiglis?
Vi mennesker har alltid assosiert dyrene med forskjellige egenskaper. Vi bruker dem som symboler på godhet, styrke og lojalitet, men også dumskap, feighet og ondskap. Assosiasjonene kan variere fra kultur til kultur, men det er mange uttrykk med dyr som går igjen i flere språk.
Her e…