Vaffelposten

Pronomener er en viktig del av språket. Uten dem måtte vi ha gjentatt substantivene igjen og igjen, og det hadde sett rart ut og blitt ganske slitsomt til slutt:

Helene snakket med Petter i går, og Petter sa til Helene at Petter skulle dra på ferie til Nordpolen, men Helene trodde ikke på Petter.

Heldigvis har vi pronomenet «hun» for kvinner og «han» for menn, og det gjør at språket flyter mye bedre. Mange av pronomenene har også objektsformer som gjør det lettere å skjønne hvem som er subjekt…

Se på disse to setningene:

1) Kanskje snakkes vi i morgen.

2) Kanskje vi snakkes i morgen.

Hvilken setning har riktig ordstilling? 1 eller 2?

Du har jo lært den såkalte V2-regelen, som sier at verbalet skal stå på 2. plass i helsetninger. Hvis setningen begynner med et subjekt, står subjektet på 1. plass:

Jeg snakker med deg i morgen.

Hvis setningen begynner med et adverbial (som «i morgen», «derfor», «kanskje» og mange flere), hopper subjektet ned på 3. plass, for verbalet må stå på 2. pl…

I et av våre skrivekurs fikk jeg nylig en tekst der studenten hadde skrevet «Norges fem millioner befolkning».

Det måtte jeg rette. Og hvis du leste overskriften, vet du hva jeg rettet det til, nemlig: «Norges fem millioner store befolkning».

Men hvorfor det?

Vi sier jo «Norges fem millioner innbyggere» eller «det bor fem millioner mennesker i Norge».

Du husker kanskje at jeg tidligere har skrevet vaffelen Mange folk og stor befolkning om forskjellen på ordene folk, befolkning, innbyggere og…

«Hva er klokka?» spør du.

«Klokka er ett,» svarer jeg.

Men er ikke «klokke» hunkjønn eller hankjønn (ei/en klokke)? Burde jeg ikke ha brukt tallordet én istedenfor ett? «Klokka er én»?

Det spørsmålet fikk jeg fra en student på grammatikkurset vårt, og jeg syntes det var et godt spørsmål som fortjente et fyldig svar.

Vi sier «klokka er ett» på grunn av dette uttrykkets opprinnelse, nemlig «ett slag». I gamle dager, før folk flest gikk rundt med klokke, var det vanlig at man fulgte med på tid…

«Du må levere rapporten innen fredag!» står det i meldingen du har fått.

Betyr det at du skal levere før fredagen er over, altså før lørdag?

Eller betyr det at du skal levere før fredagen begynner, altså på torsdag?

Det er et godt spørsmål! Og dessverre er det ikke noe entydig svar på det. Det kan faktisk bety begge deler.

Derfor er det best å unngå å bruke «innen» foran tidsrom.

Hva er et tidsrom? Det er en periode fra ett tidspunkt til et annet tidspunkt. Fredag varer fra klokken 00.00 ti…

Skip ohoi!

Er vi i sjøen eller i havet når vi bader? Hvorfor møter vi sjømenn på båter og havfruer i eventyrer? Visste du at sjøhest og havhest er to helt ulike dyr?

Hva er forskjellen på sjø og hav?

Det skal vi snakke litt om i dag. :-)

Generelt kan vi si at havet er den sammenhengende massen av saltvann som utgjør 70 prosent av jordens overflate. Denne vannmassen kalles også verdenshavet eller oseanet. De største delene av verdenshavet er Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav.

Sjø…

Hva heter «klær» i entall?

For du har sikkert opplevd at noen kom hjem med fulle handleposer og sa: «Jeg har kjøpt nye klær i dag!»

Og kanskje du sukket og tenkte at alle de klærne sikkert var veldig dyre til sammen. Kanskje du hadde lyst til å si: «Men hadde det ikke vært nok om du bare kjøpte ett …?»

Ett hva da?

Hvordan i all verden bøyer vi «klær» i entall?

Vi vet jo at «klær» kan bøyes i både ubestemt og bestemt form flertall: flere klær – alle klærne.

Men i entall?

Kanskje du allered…

Har Norge mange folk?

Eller har Norge mange befolkninger?

Eller kanskje Norge har mange innbyggere?

Eller kan det være slik at Norge har mange beboere?

Disse fire ordene brukes ofte om mennesker som bor i et bestemt område, og selv om ordene er beslektet, er de ikke synonymer.

Så hva er forskjellen på dem? Når brukes de?

Vi kan begynne med FOLK.

Ofte snakker vi om «det norske folk» eller «det norske folket», og da mener vi nordmenn.

Men kan vi ikke si «de norske folkene?»

Jo, men da men…

Sist gang jeg så henne, løp hun maraton.

Hun kom sist i mål.

Det var siste gang hun løp maraton.

Hva er forskjellen på «sist» og «siste» i disse tre setningene?

Vi har hatt noen studenter som har lurt på det, og derfor tenkte jeg å forklare det med en systematisk gjennomgang av «sist» og «siste». Disse ordene kan nemlig tilhøre forskjellige ordklasser.

SIST kan være tidsadverb (som først). Det betyr «til slutt».

Hun kom sist i mål.

Her er «sist» forbundet med verbet «komme» og forteller …

Så fin jakke du har!

Så sint du er i dag.

At du aldri kan høre etter!

- Har dere vintersko til salgs?
- Om vi har!

Ser du noe rart med disse setningene? De er fullstendige setninger, men de har ikke den ordstillingen du har lært at setninger skal ha.

Det er fordi dette er en spesiell type setninger som kalles utropssetninger. De avsluttes ofte med utropstegn, men vi kan også sette punktum etter dem.

Utropssetninger bruker vi for å uttrykke at vi er entusiastisk eller frustrert over noe.

D…