Samnorsk!

Dette er del 4 av 4. [ Les del 1 - del 2 - del 3 ]

Har du lurt på hvorfor det finnes så mye valgfrihet i bokmål? Man kan for eksempel velge om man vil skrive "frem" eller "fram", "boken" eller "boka", "jobbet" eller "jobba". Du skal få vite hvorfor nå!

Dette er del 4 i Vaffelpostens serie om bokmål og nynorsk.

I de forrige utgavene av Vaffelposten har vi snakket om både bokmål og nynorsk, som er de to offisielle målformene i Norge. Og kanskje har du tenkt at det er rart at det lille landet Norge har to nesten like målformer?

Men jeg kan fortelle deg noe enda rarere. På et tidspunkt hadde vi tre nesten like målformer!

En gang forsøkte man nemlig å lage en tredje målform, som nesten har gått i glemmeboka nå. 

Fram til midten av 1900-tallet ville den norske staten at bokmål og nynorsk skulle smelte sammen til en ny målform som skulle hete samnorsk.

Myndighetene mente nemlig at det var unødvendig å ha to målformer som lignet så mye på hverandre som bokmål og nynorsk gjorde. Derfor ble det bestemt at bokmål og nynorsk skulle slås sammen. Ideen var å innføre felles ordformer i nynorsk og bokmål litt etter litt, og de formene som var ulike, skulle fjernes. Da ville man til slutt ha én målform som var felles for alle nordmenn. 

På bokmål kan man velge om man vil skrive "frem" eller "fram", men på denne tida ble "frem" forbudt i bokmål, og man kunne bare skrive "fram", siden den formen også finnes på nynorsk. Et annet nynorskord som ble tatt inn i bokmålet, var "veg". Det skulle erstatte "vei".

Men når man forsøker å blande kvinne og fisk, blir ikke resultatet alltid en vakker havfrue.

De fleste nordmenn protesterte mot samnorskpolitikken. Foreldre gikk i demonstrasjonstog da barna deres fikk lærebøker skrevet etter den nye målformen. Noen laget et bål og brente bøker i protest også! Etter mye krangel ble det igjen lov til å skrive både "frem" og "vei".

Til slutt ga staten opp planen om å slå sammen de to målformene, og i en stor rettskrivningsreform i 2005 ble mange nynorske former fjernet fra bokmålet, for eksempel gjekk (gikk), fekk (fikk), nase (nese) og raud (rød). Disse kunne man skrive i bokmål før, men ikke nå.

Men i Tromsø er det fortsatt slik at gatenavn som har ordet "vei" i seg, skrives "veg". Alle tromsøværinger sier "vei", og likevel har ordet "veg" blitt værende som en arv etter samnorsktida.

Vi kan også se rester av samnorsken i et unikt ord som "høgskole". På vanlig bokmål heter det "høyskole", mens "høgskule" er vanlig nynorsk. Høgskole er derfor et ekte samnorskord som er blitt hengende igjen i språket, men brukes altså bare i navn på norske høyskoler, som Høgskolen i Molde, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Sørøst-Norge. 

Så hvis du hører noen si at Norge bør slå sammen bokmål og nynorsk til én målform, slik at "språkkrigen" endelig kan avsluttes, kan du svare at det er en dårlig idé.

Det har blitt prøvd før, og resulterte i at sinte foreldre brente barnas lærebøker midt i byen!

Vi snakkes i neste vaffelpost!

Hilsen Stian

PS. Del gjerne innlegget med en venn. :-)